Kom til den nye bloggen min :)

http://nouw.com/tonetegle

Passord: haust



(Foto hentet fra instagram: Maren Vik)

Jeg har flyttet bloggplattform. Akkurat 700 innlegg på denne bloggen. Nå vil jeg starte litt på nytt, men likevel ikke helt, for jeg har nemlig flyttet hele denne bloggen over på den nye. Bare sånn for å samle alt. Men kom å se, for selv finner jeg det ganske lettende å starte litt fra bunn av igjen. Jeg har forresten noe å oppdatere på også :)


- Tone

Da er vi i gang!

Det er høst!!!!!
Det er på tide å ta frem regnjakken. Bok. Store kopper(som likner mer på dype skåler). Eplemost. Lyngdekorasjoner. Ullpledd. Melissa Horn. Massivt mye krativt styr. Kakao(med topping og det hele). Rustrøde farger. Romantiseringen av melankolien. Dikt.
sWIltKLcLtuMXbIdrcFssxvDxXrcAu
Tiden til livsstore spørsmål. Tilbakeblikk. Refleksjoner. Livsfilosofering. Klisjeer. Brennpunkter. Dagbokskrabling. Visdomsord/Sitat. Levende lys. Kunst. Tykke klær. Inneaktivisering. Storm. Pai. Tiden til pleie de alleredebefinnende vennskapene. Hjemmespa. DIY. Observasjoner. Kafè. Kaktus. Brev. Komfort. Stol i dusjen. Brukthandel. Podcast. Ovnsbakt havregrøt med plommesylt. Turer i litt for stygt vær. Lange sokker. Mønstrete/prikkete/dypfarga strømpebukser. Høsttakkefest. Avansert bakst. Epler. Plommer. Høytlesning. Parply. Nye lyder. Nye smaker. Sitte på gulvet. Skumbad. Appelsin. Mørk sjokolade. Appelsinhud etter altfor lang tid i dusjen/badekaret. Honning og te? Mindfulness. Sakkosekk. Kulturelle begivenheter. Svære bølger og Nordavind. "Lokalturist". Grønne alminnelige planter. Kaffikos hos besteforeldre. Fuglemating.

vgMxgPrcOG
qcKd94rcOq
rmhvD8LcNc
qZKeDLLcD4
qtgijNrcEB
qcvAdkLcOP
sXpc5ercAg
vA7tkTrcNQ
vCBOZ_rcEe
syNmhcrcOu
riN1rorcFm
qru2xnrcOI
tv69_nLcK2
svj_NmLcIj
2f-SygLcLF
ruuaAdrcOd
rsh814rcD7
rVbIVbrcIM
- Innblikk i fjorårets instagramhøst-


- Tone

Selvpådratt forkjølelse?

Jeg har nettopp hatt en isklump inni nesen. Nå er det tett, som om jeg har selvpådratt meg en forkjølelse. Jeg må smile litt, for passende eg jo det, nå er det jo faktisk gått over til å bli første dag i September. Årets kanskje beste dato..




Greit(eller egentlig ikke så veldig), jeg helt mørbankt, så nå skal jeg faktisk legge meg!


- Tone

Bilder og ord fra siste Søndag denne sensommeren.

I dag måtte jeg bare ha selskap kjente jeg. Så jeg ringte og bad mor og far på kaffikos til meg. Vi satt i hagen, og først da (etter å ha vært våken i mange timer) la jeg merke til at de tyve gradene ikke var så kalde som det jeg liksom hadde tenkt da jeg så vinduet denne morgenen/formiddagen.



Jeg har hørt mye på musikk i dag, jeg har hørt noen podcasts, jeg har sykla tur/retur Bryne-Tegle, jeg har tatt bilder, og så har jeg visst brukt flere timer på å gruble.



Jo, så har jeg fått lagt over store deler av PCens innhold på en harddisk, noe som var helt nødvendig da PCen åpenbart er sliten.



I dag bruker jeg umåtelig mye krefter på å grue meg til morgendagen og hele den kommende uka. Noe så bortkastet og fortvilende. Ta deg sammen, Tone.



Må jeg få si at jeg har koselige naboer på Tegle. Jeg var hos naboen i dag, så jeg sier ikke dette helt ut av det blå altså.




Jeg kunne så gjerne ønske at jeg var mer vellykket. Jeg kunne så gjerne ønske at hodet mitt inneholdt flere tanker som gagnet meg, for kanskje da ville følelsene også spilt mer på lag med meg. Det er mye godt i livet mitt, i hverdagen min, men det er ofte vanskelig å legge hovedfokuset der når det liksom er så stor andel av hjernen min som innebærer bekymringer og den slags. Atter en gang så har jeg tatt opp duskusjonen med meg selv- den diskusjonen jeg trodde jeg endelig hadde kommet til enighet med meg selv om. Det omhandler denne sinnsstemningen. Er jeg deprimert? Jeg har blitt uttalt som kronisk suicidal for en liten stund tilbake. Ordet kronisk er det som gir størst gjenklang. Selv mener jeg ganske bastant at kronisk ikke er noe som hører hjemme her, for om denne suicidale delen var befinnende i en lang periode så betyr det slettes ikke at den kan ansees som en kronisk tilstand. Ordet kronisk rommer ikke håp om bedring. Hm, nå var det egentlig ikke det jeg skulle skrive om, for jeg skulle egentlig bare forsøke å finne frem til et svar på spørsmålet mitt: Er jeg deprimert? Du lurer kanskje på hvorfor jeg skal gidde å bruke tid på dette spørsmålet(- eller ikke).. Jeg har ingen svar på spørsmålet ditt i så fall.



Sensommeren er i grunn ganske likanes, men herligheten så mye mer henrivende trippende klar jeg er for å smake på høsten igjen.



Visst jeg får nevne en ting jeg har fått øynene opp for igjen så må det være Lyng!



Jeg tenker at jeg er glad jeg ikke bor i sydens land. Egentlig er jeg takknemlig for å få bo nettopp her på Jæren, for det er fint her. Jeg føler meg hjemme her hjemme.



Jeg sitter med et stereotypisk bilde i hodet av dette ordet. Deprimert. Jeg kjenner meg ikke igjen i det, for jeg er jo slettes ikke bare isolert og lei. Faktisk er jeg sosial og smilende ikke rent sjeldent. Jeg snakker ikke bare negativt, faktisk hender det oftere at jeg snakker med optimisme og positiv vri. Jeg gjør ikke alt veldig sakte, sleper ikke føttene etter meg, nei for faktisk går jeg jo raskt og ofte nokså lystig også. Jeg kjenner meg kanskje likegyldig i stor grad for tiden, men jeg er ikke handlingslammet en dog. Så delkonklusjonen blir altså at jeg ikke er av de deprimerte. Men fordi jeg av kunnskap vet at det finnes mer en bare den såkalte stereotypsike depresjonen så er det en viss sjanse for at de har rett likevel. Det kan hende at jeg igjen vil ha utbytte av å innfinne meg i at depresjon kanskje er noe som preger meg? De sier matlysten kan preges av depresjon. De sier døgnrytmen kan preges av depresjon. De sier at selv de minste valg kjennes store, og noen ganger til og meg kan oppleves som umulige å ta. De sier energimangel er et symptom. De sier at synet blir mer snevert, eller at fokuset i alle fall bli mer snevert. De sier mye. Jeg kjenner meg igjen i disse punktene, i stor grad...



Haha, katten min tror visst hun er en hund. Aldri har jeg hørt henne bjeffe før, så det kom som et aldri så lite sjokk, etterfulgt av latter, da hun gjorde dette bjeffet.


- Tone

Jeg virkelig elsker det !!

Det er så mye inspirasjon å finne, overalt.






(alle bilder er hentet fra pintrest)






Jeg virkelig elsker det!


- Tone

Jeg måtte krølle meg inn i dynen sammen med henne.

Jeg våknet til morgenen på hytta i dag. Det var ingen andre enn meg og Frøken Smestad der da. Jeg kjente gåsehuden sto ut, så jeg måtte krølle meg inn i dyna som Smestad hadde lagt deg på. Vi sov noen timer lenger begge to, side om side. Da jeg igjen våknet var jeg varm og kjente stort behov for å sjokklufte hele hytta. Omsider kom temperaturen seg og vi kunne sette oss til rette å starte morgener slik en hver morgen burde starte: med ro og (mer)avslapping. Deretter fuglte en fin oppfriskende tur.








(...) etter turen så jeg filmen "Saving Mr. Banks", som jeg forresten virkelig vil anbefale til en hver av dere. Like etter den fikk jeg tatt meg en dusj før mor kjørte bilen inn til hytteparkeringen for å hente Frøken Smestad og meg. Det er alltid et prosjekt det der med disse kjøreturene når Smestad skal være med, for hun insisterer på å få sitte på dashbordet(aller helst på førersiden). Hun insisterer, men så insisterer jeg likevel mest, så kun i forkant av kjøreturen, eller på stoppstedene, så får hun viljen sin. Men ja, hjem kom vi oss i alle fall. Like hele.



Og må jeg få nevne at jeg i kveld har fått hentet bildene fra engangskamera, og jeg har hatt både en og to telefonsamtaler(som forresten begge fikk meg til å smile). Så har jeg også sett en film, som jeg av en eller annen grunn fikk meg til å se ferdig, enn om jeg ganske tidlig oppdaget at dette ikke var noen film for meg (derfor velger jeg også å unnlate å anbefale den videre). Det er natt nå, og jeg skal faktisk legge meg "tidlig". Så sov godt og smil i søvne, som det står på det ene postkortet mitt på det bittelille soveværelse mitt.


- Tone

Vad hände?

"vad var det som just hände där ute med dig"

Vi satt alene nå. Jeg var selv usikker på hva som egentlig hadde hendt, men kroppen reagerte i alle fall. Det ble lagt merke til, så hn huka tak i meg for å få en prat. Jeg ble møtt på en veldig fin måte, og det på tross av min fremdeles forstyrrende tåreutflod og mine stammende ord. Det ble en veldig ærlig oppriktig samtale! (...) Vi gikk ned til de andre, jeg fant meg til rette i den blå sofastolen min som sto plasser i det ene hjørnet av rommet, der ble jeg sittende å skrive i den lille notisboken.



I dag har jeg lært noe nytt som fikk meg til å tenke; I konsten kan du använda lögner så mycket som du vill. Jeg har alltid tenkt at kunst er noe av det mest ekte, men så i dag fikk jeg det altså fremlagt på en litt annen måte.




Jeg har ingenting mer jeg vil si om dagen nå.


- Tone

Gjenvinning



Det er varmt i dag også, men likevel ikke for varmt. Det har regnet i dag, men likevel har det ikke stoppet meg fra å ta en kveldstur i kortbukse.


(utsnittet er jo helt på tryne(det samme gjelder den altfor svære hatten- og forsåvidt puppene), men det finnes en forklaring på det altså(enn om jeg ikke tar meg tid til å forklare det her))

I dag har det gått greit på flere måter. Jeg har vært på gjenvinning i mange timer i dag, idèmyldret videre, og ellers snakt med kjekke folk. Men det er visst ingen motsetning fra at jeg går å kjenner på at kroppen er helt kjørt, og hodet er overfylt av tankearbeid. Jeg kan vel kanskje si litt mer om det når neste uke starter på (for kanskje da kjennes det rett å skrive noe om det på bloggen?).



Nå vil jeg sove, og ikke våkne før på lenge lenge (i alle fall vil jeg at det skal føles som lenge). Jeg skriver mer siden.


- Tone

Hei.

Hei.

Kjørt. Det er det jeg er. Jeg har ikke rom for mer idèmyldring. Så de siste fem timene har jeg ligget flat, prøvd å se på noe- men endt opp med å holde på å sovne- men bare nesten. Jeg ser forresten nå at jeg er i ferd med å drepe den ene Tulipanen min, men heldigvis står det andre der å virkelig ser sine beste dager. I ettermiddag/kveld har det vært høst i været. Yrende, dryppende, dalende, fallende, pøsende, øsende regn. I dag har jeg vært trøtt, etterhvert også sliten, og i kveld har jeg følt meg kj ørt. Jeg mangler enkelte sperrer. Jeg som liksom senest i morges sa til meg selv at jeg i alle fall ikke skulle ha noen utblåsing på bloggen dersom behovet i nær fremtid måtte melde seg... Her sitter jeg å har begynt  på nettopp et slikt innlegg. Patetisk, huh?


- Tone

Et lite drypp av sensommer.

Nå har jeg nettopp gått nattestur, etterfulgt av noe oppvask. Jeg er klar som bare det til å sove! Jeg har så lyst å vise bilder fra denne dagen, men det er ikke et alternativ. Men denne dagen har vært enormt inntrykksfull. Overveldende kan jeg vel beskrive den med. Uansett, jeg skriver nok noe om den når jeg bare har fått kjent etter litt selv på hva som skjer. I morgen er en ny dag, men så langt håper jeg bare at det kan bli lenge til, for jeg trenger å sove nå. Men i alle fall, her er et drypp fra gårsdagen!




- Tone

"3 Things"

Så mange dyktige mennesker der ute. Så mange fotografi jeg gjerne skulle likt å selv ha tatt. Så enormt gode folk er med ord da. Så inspirerende det er å se, men så lett det er så bruke det mot seg selv. Alle kan alt. De kan både gjøre det godt på skolen, se flotte ut, ha pesonligheten, ha pågangsmot, og egenskaper de bruker for alt det er verd. Alle mestrer alt, jeg mestrer ingenting(det er den blinde rådville som snakker). Jeg ser på bilder jeg selv har tatt, noen ganger liker jeg det jeg ser. Veldig ofte ser jeg bare feilene og de mange manglene. Jeg ser elementene som mangler, ser liksom litt for ofte mine bilder i lys av "andres alltid perfekte bilder". Det drar meg ned, jeg vet det. Likevel peprer jeg såret å finner enda flere feil, og ser det ved siden av enda flere perfekte bilder som andre har tatt. Det er rart hvordan vi mennesker så ofte ender opp med å spesialisere oss på å finne feil. I et bilder med "finn fem feil" finner de fleste av oss det doble så fort det kommer til oss selv.

Det er som vi har snakket om tidligere, Isabel og jeg "etter å ha kjent på gode ting gjør det vonde gjerne ekstra vondt, da kontrasten er greit befinnende". Kanskje var det ikke helt slik vi ordla oss, men det var i alle fall budskapet. Jeg erfarer det i kveld igjen, og jeg blir så oppgitt, og fortvilt, men likevel kanskje mest tom? Vet ikke riktig hva jeg føler, eller om jeg føler i det hele tatt? - Jo, det må være følelser der, ellers ville vel ikke kaos kommet til?

Toget stoppet opp.

De sa noe på høytaleren.
Så begynte tårene plutselig å renne.
Jeg tørket dem bort, men like snart var de der igjen.
Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, men kjente at noe skjedde inni meg.
Toget fortsatte å kjøre.
Toget stoppet.
Jeg hoppet av.
Hoppet på sykkelen.
Låste opp døra til leiligheten min.
Så skylte følelsene over meg igjen, uten at jeg klarte å gripe fatt om hva de egentlig ville meg.
Uten at jeg klarte å fange opp hvilke følelser det egentlig var jeg gikk å kjente på.



(...) Nå tror jeg det er best at jeg stopper å skrive. Det var visst ikke så lettende å skrive denne kvelden. God natt da!


(dette er fra fjorårets ene høstplate, og det er forøvrig en av desse sangene som kunne gjøre meg kvalm grunnet kombinasjonen av en happy-clappy melodi og den veldig optimismen/positive holdningen i teksten... men ja, jeg tror at akkurat nå så vil jeg dele den likevel)


- Tone

Ordene på A

Jeg skal dra det gode ut så lenge som overhodet mulig, for jeg er så sinnsykt sliten av å ligge druknet oppi hjørmehullet som jeg de siste dagene har blitt liggende i. Jeg vet at jeg til tider kan virket veldig fastlåst i pessimisme og den slags- men det er ikke der jeg vil være, slettes ikke. Og nå som jeg først klarer å finne større smutthull for det lettende og fine så vil jeg nytte det så vidt som bare jeg klarer.

I dag har jeg samlet inspirasjon, fra internett og fra dagens utflykt.

Vi satt på gresset, inntil hverandre, og bare pratet. Hun i en rutete kjole, og jeg i snekkerbukse. Vi holdt på hver vår kopp med take-away-kaffi, og sekkene lå plassert like ved føttene våre. Det var spesielt fint i dag, uten at jeg klarer å peke helt på hva som gjorde det så skjønt. Kanskje var det følelsen av å sitte der med en bestevenn, skravle, kjenne gresset på mot nakne anklener, og se utover Breiavatnet (i Stavanger), observere folk, kjenne solen varme eller det å se måker og duer pikke etter mat og snoke på mennskene i den lille parken? Det er godt å snakke fra hjerte til hjerte. Det står som en sterk påminning til hva et ekte vennskap bærer med seg- det er en klar påminning til noe av det livet kan innebære- det blir en så tydelig påminning om hva som faktisk betyr noe.

I dag får vekt være uviktig. Kropp får være et redskap. Bekymringer får slippes fritt, heller enn å spire i det stille.

Det var en fiiin eldre mann der vi gikk. Med hatt, kroket rygg, lunt ansikt og skjegg. Han sa noe jeg først ikke forsto (ikke før Kari Ann tolket det for meg i etterkant). Han sa noe om at jeg var ei veldig fin jente, at jeg så skjønn ut. Ikke på en ekkel ubehagelig måte, bare i en fin oppriktighet. Han smilte litt sånn lurt og ydmykt nesten. "Eg er glae eg fekk vær vitne te dæ" sa Kari Ann. Vi så på hverandre og smilte, så fortsatte vi å gå det lille stykket, bort til den lille gresspotten hvor vi ble sittende resten av tiden vi var sammen.

Jeg nevte jo noe ovenfor om at jeg har samlet inspirasjon. Noe av dette var den gjenoppdagede listeskrivingen. Dagens liste er noen ord på A som jeg liker:

annleis
attpåklatt
atraktivt
applaudera
atletisk
alt
alminneligt
almanakk
adferd
(...)




- Tone

"Bare ti ting Tone"

Jeg er stille fordi det raser inni meg for tiden. Men fordi jeg heier på denne åpenheten og ærligheten så kjører jeg på nå,  og heller sier det ut høyt. I går behøvde jeg assistanse. Og assistanse fikk jeg, fra flere kanter. Jeg så nesten ikke, men med litt samtaling fikk jeg vel sikten litt tilbake. Fremdeles er det mektig sotete i sikte, men jeg har fått vite at de er her fremdeles, om jeg skulle behøve.

Leiligheten min har vært så rotete, i lenger tid enn den pleier. I dag klarte jeg endelig å samle nok mot til å ta vask og opprydding. "Bare ti ting Tone" gikk jeg og sa til meg selv mens jeg ryddet. Det ble ti ting, det ble tyve ting, og kanskje til og med femti i alt- av klesvask, oppvask og annet. Det som nok sikkert fikk meg til å gjennomføre var nok tanken på å få opp de nyinnkjøpte lyskulene. "Ikkje før alt er rydda så kan lyskulene opp" fortsatte jeg med jevne mellomrom å si. Snart var det ryddig rundt meg, og ikke lenge etter hang lyslenken oppe.



Jeg leser en gammel bok, den er skrevet på en så fin måte. Så hverdagslig, så enkelt. Jeg fant den på Fretex, hadde aldri verken sett eller hørt om den før, men ut fra bokomslaget var den kjøpet verdig. Innholdet ble mer som en ekstragode. Den har jeg ligget på sakkosekken å lest fra, jeg har gått å vasket gulvet mens jeg har lest den, jeg har hatt høytlesing fra den digre stolen som står plassert i det ene hjørnet, og jeg har stått å lest mens jeg venter på at egget skal kokes ferdig. Jeg liker bøker.



Jeg behøver ikke gjenta meg til det uendelige, jeg vet det, likevel gjør jeg altså det. Jeg forteller gang på gang hvor glad jeg er i disse to små. Det er forståelig om det ikke er forståelig denne relasjonen. Fugler liksom?! Men ja, så får du liksom fugl selv, og da.. ja da er det liksom bare annerledes, og faktisk nokså skjønt å ha dem der med deg.



Jo, så er det min tredje, likså viktige venn. Frøken Smestad, eller Frøkna som jeg gjerne pleier å kalle henne. Jeg tror hun finner morgenstundene som best. Rundtom klokka seks på morgenen henter jeg henne ut fra badet der hun sover på nattestid. Da kommer hun like opp i sengen min og legger seg tett inntil meg. Der sovner hun, og sover med meg til jeg står opp noen timer senere.



En  liten sak litt sånn ved siden; for .. okei, det er greit nok at jeg er en såkallt "klemmer" av meg, men jeg tror at jeg her om dagen presterte å klemme kassadamen på coop. Enda forstår jeg ikke helt hvordan det hendte, men klemme gjorde jeg nå i alle fall. Kanskje kjenner jeg damen fra før av? Kanskje var det derfor jeg endte opp med å klemme henne. Kanskje var det hun som tok intiativ- for jeg mener å huske at det ikke kom helt ut av det blå? Og for å toppe det hele så klarte jeg jammen meg å knuse den ene krukken, slik at alt innholdet splasja utover, like ved kassadamen, midt blant mengden av folk.

I dag lagte jeg mat til meg selv. Pfoooaæ, jeg vet ikke hvordan jeg skal sortere tankene. Hele prossessen- dvs vurderingen om skal/skal-ikke, selve matlagingen, måltidet, og ettertid(ikke mist)- gjør meg helt på styr der i skrotten. Jeg angrer meg alltid. Jeg klarer ikke forstå hva jeg har tenkt på. Jeg er rask med å tenke kompensasjon, men så må jeg ta meg selv de gangene det lar seg gjøre, for hele denne kompensasjonen bryter meg ned. I alle fall er det det jeg lærer, enn om jeg ærlig må si jeg ikke klarer å tro dem.



Men for å ikke avslutte med det jeg så lett graver med ned i så kan jeg jo si at jeg har kjøpt meg en ny te. Yndlingsteen min, som jo egentlig hører høsten til. Eple- og kanelte. For de av dere som ikke vet så er Kanel noe jeg bruker til nesten alt(ja, uten å overdrive). Uansett, den smaker godt, så det er ingen dum idè folkens!


- Tone

En gammel dagbokside.

NB. En god dose ærlighet, så velg selv.det er opp til deg og bedømme om du kan ta det.


27.12.14

Kjære dagbok!

De har kalt meg «sinnsyk», for så og i rettesette seg med ordbruken «sinnslidende». Samtidig har de beskrevet meg som «veldig oppgående». Jeg har fått høre jeg er reflektert, men det falmer liksom bak det de anser som «blind» eller «syk».

Jeg går bort til speilet-enda til jeg vet at jeg vil hate det som møter meg- og det eneste jeg ser tydelig markert er fettet som jeg sikkert fortjener, men som likevel føles så utrolig urettferdig å måtte hanskes med. Jeg drar opp genseren for å få enda bedre oversikt, så knipser jeg et bilde- sammenlikner det med gårsdagens(-og dagen før der igjen sitt bilde). Så legger jeg mobilen vekk, ser tilbake inn i speilet- snur og vender på meg, før jeg drar genseren ned igjen og går å legger meg under dynen.
Jeg er ikke trøtt, ikke i det hele tatt.
Hver gang etter å ha sett meg selv i speilet angrer jeg meg. Det gjør vondt, og jeg takler det heller dårlig. Og de allerede negative følelsene og tankene tynges. Omsider når det et punkt hvor jeg får nok.







Jeg fikk veldig nok like før jul.


Jeg ville dø, jeg hadde planer- og handlet deretter.
Det gikk ikke. Å sjøsette planen var i seg selv en enkel sak, men mer krevende var det å nå inn til riktig havn... eller skal jeg kanskje si ønsket havn? Snart hadde de kastet redningsvesten over hodet og knytt den om livet på meg. Plutselig var det ingen tvil. Jeg kom til å overleve. Det skulle liksom være en god nyhet, noe jeg ikke kan fatte og begripe. Trodde de jeg var lettet, eller enda verre... takknemlig.

Sitter man forhåpningsfull i et romfartøy som skal til månen, så er det selvsagt et stort nederlag- med påfølgende sinne og frustrasjon- dersom kapteinen plutselig skulle finne på å returnere.. bare fordi verden kaller.

I meg er sinne, frustrasjon, fortvilelse og oppgitthet.

Jeg ligger i senga og kjenner det knyter seg i magen. Alle følelsene i kategorien fortvilelse blander seg sammen med følelsene som stammer fra kvalme. Sammen med denne massen av følelelser kommer likegyldigheten.

Jeg orker ikke livet. Jeg ønsker ikke å leve. Jeg har mistet interessen.

Senga her er over gjennomsnittet hard. Rommet her er over gjennomsnittet hvitt. Rammene her på huset er er over gjennomsnittet kantete. Folkene her er over gjennomsnittet påpasselige. Hendene mine er definitivt over gjennomsnittet tørre. Temperaturen på kroppen min er over gjennomsnittet kald. Legen sier jeg har under gjennomsnittet lite D-vitaminer i meg. Selv bryr jeg meg under gjennomsnittet om den sak. Folk hevder at det kommer «en vakker dag»- de hevder at det finnes «lys i tunnelen»- at «vondt kan bli godt»- at dødshunger kan bli livshunger- at mat kan bli pur glede- og at likegyldighet finner veien til ambisjoner. De påstår at «slik ting er nå, så ser du ikke hele bildet». Ukjente mennesker antyder at de vet bedre om mine innerste ønsker enn det jeg selv gjør.. Folk påstår at innerst inne ønsker ingen mennesker å dø.

Jeg skrur på lyset og setter meg til rette for å se på noe jeg anser som mer eller mindre «hjernedød underholdning». Humor er et virkemiddel. Det er opplagt at jeg skal le. Jeg ler ikke. Episodene snurres, en etter en. Så slå jeg av. Legger meg i senga igjen og tenker enda mer på livet, kroppen, menneskene og døden.

Livet er kort, sier de.
Ikke kort nok, tenker jeg.

Omsider tar søvnen meg. Og ikke lenger etter er dagen der igjen. Ikke den samme, men ikke langt derifra likevel.

En dag kommer. En dag går.
Et liv kommer. Et liv går.


- Tone

 

Brukthandel.

Jeg forstår ikke dager som dette. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dem. I dag har smilet sittet lett, og dagsformen har vært dårlig. Jeg har vært uten særlig til energi, men vært et minutt har likevel blitt fylt opp. Jeg tok turen til Svensenhuset etter å ha vært hos Isabel (enda det var noe av det siste jeg ville ta meg til da). Etter to minutter ville jeg helst bare hjem, men så spurte en av de ansatte om det ikke var noen som ville være med på brukthandel. Jeg la vekk det jeg hadde i hendene og kastet meg med. Klokka var halv tre da vi kom tilbake, og siden det har jeg gått tur. Nå føler jeg meg i grunn som gelè. Og jeg må liksom spørre meg selv hvilken energi jeg gikk på i sommer, dag etter dag..

wxSsYaLcJw


- Tone

Nok en repost

- end ring -

24.02.2015 kl 12:28

De siste par dagene har jeg lurt på hva ulike ord egentlig kommer av. Jeg har smakt på ordene, og prøvd å forstå kjernen i dem. I dag kom jeg altså til å tenke på dette med endring. Hva betyr ordet? Det er har alltid vært så åpenbart hva det betyr, derfor har jeg heller ikke kommet på å tenke over hva kjernen i ordet egentlig er/kan være.

endring---> end ring

En endring handler om å forandre noe- tenke nytt- se på noe på en litt annen måte. Så da må 'det som nå er'erstattes med noe som 'kan bli'... Sirkelen(/ringen) av det som nå erkuttes(/endes)---> Derav ordkombinasjonen; end ring

... tenker jeg.



Dette er mine tanker, så om det stemmer eller ei vet jeg jo ikke. Men det er i alle fall en tanke jeg har gjort meg.

- Tone




--- Og sånn litt utenfor denne reposta delen så vil jeg legge til noe om kveldens gange ---

Jeg er så trøtt at jeg tror jeg holder på å sovne sittende. Hele denne dagen har vært det vi så fint kan kalle "trøttanes". Energimangel kan du si. Men i kveld har jeg planer da. Jeg skal til Kari Ann. Det blir filmaften, Og siden Kari Ann til neste sommer er brud så er det på sin plass av vi gir rom for brudefilmer fremover!

Klamt.

Jeg har nettopp vært ute på en lenger tur. Det er latterlig klamt ute i dag. Det yrer ned, som om det skulle vært høst, mens temperaturen tilsier at det er sommer.


- Tone

16 dager til!

Det er ikke så veldig lett å få tatt familiebilder med oss alle, ingen er særlig villige- men den "villigste" er likevel Frøken Smestad.



Høsten er her om 16 dager, jaabbadabbaduuuuuuuu!

Det er lenge, men likevel slettes ikke. Det har vært varmt i dag, men en hel del regn likevel.

Jeg har nettopp drukket opp min endte kopp med kaffi. Siste resten av presskannekaffien er alltid like vond. Krut smaker like ekkelt som man ser for seg at det skal smake. Likevel, jeg liker å drikke til siste dråpe er borte.

Denne dagen har jeg sittet å skrevet ut ark på ark, festet de i permen, og nå tror jeg det er komplett- permen er full.

Jeg har ellers vært å sett på et evt. nytt familiemedlem. Nåvel, jeg skal ikke snakke for høyt om det, for jeg vet jo ikke riktig hvordan det blir enda. Men jeg har i alle fall vært å tittet litt. Jo, så har jeg også vært hjemom, riktig nok ikke mer enn en liten time. Tja, så har jeg vel ikke gjort stort mer, foruten om å se film i kveld da.

Timmy Tintin og Knut er ute å flyr. Det er bare litt for lenge siden nå, så jeg tenker nok at det kjennes ålreit for dem å flakse litt mer enn bare i huset deres. Dessuten er det ålreit også for meg, for de lar meg spille hvilken som helst låt når de bare får fly som de måtte ønske. Det er nesten litt komisk. De satt nettopp i huset sitt og nesten skreik for all musikk jeg spilte. Så jeg slo til slutt av musikken, da ble de rolige. Jeg satte den på igjen, og da tok de til å skrike igjen. Til slutt gikk det opp for meg at det gjerne kunne passe seg å slippe dem fri. De liker det, det merkes. Frøkna ligger å sover inne på badet, og jeg antar hun heller ikke har det så verst.

Greit, nå må jeg så vilt på do, derfor avslutter jeg like greit og ønsker deg en god natts søvn!


- Tone

Du vet du vil si noe, men du vet liksom ikke helt hva du vil si(?)...

Det blåser ordentlig nå. Vinden er sval, men sterk. Det er mørkt, jeg hører bilene som kjører forbi et lite stykke unna, greinene rives i, og bladene blafrer. Gatelysene er slått på for lenge siden. I leiligheten min kan jeg høre at Smestad leker med den nettopp veltede lysestaken som står på badet. Fuglene har tatt natta, og jeg sitter i sofaen å vurderer det samme som jeg vurderte for en- og to timer siden: Ska eg legga meg? Jeg vil gjerne sette ord på et og annet, men så vet jeg ikke hva. Jeg vet bare at jeg har noe jeg vil si. Du vet det pauserommet (hvorpå man i setninger sier)  "mmhm", "eeeeh"- gjør du ikke?

... vel, jeg sitter i et slikt pauserom nå. Jeg vet jeg vil bruke min stemme, men jeg vet ikke riktig til hva(?). Jeg vet jeg vil forme en setning og ti, men jeg aner ikke hvor jeg ønsker at de skal lede. Jeg vil bare fylle behovet mitt for å si noe. Men fordi jeg ikke evner å gripe fatt i noen av de mange minglende tankene så lar jeg det like godt være. Kanskje er det ingen dum idè å sove? Du vet... sovne når det blåser godt ute, og frisk luft trekker inn i leiligheten... ja kanskje da er det faktisk en riktig god idè å legge meg til å sove?




- Tone

Back on track!

Ja, der har du meg. Depresjonen er her, men jeg har øyeblikk og stunder som gjør meg godt. I dag kan jeg smile fordi jeg kom meg på Svensenhuset. Jeg hadde bestemt for at jeg skulle dit, samme hva. De husket navnet mitt, noe jeg slettes ikke hadde trodd. Det er flere måneder siden jeg ha vært der nå, så det at de husket ansiktet mitt i det hele tatt hadde vært nok til å få frem et smil. Det var som om de til og med var glade for å se meg((?)de sa de hadde savnet meg der?). Bare sånn for å gjøre det klart så er Svensenhuset et aktivitetssenter som drives her jeg bor (dvs. et hus med sosialt, snakk, kreativt, og mat og kaffi for alle som måtte ønske). Det var fint vær ute, så jeg ble sittende ganske lenge på i den fine "utegården" til Svensenhuset å bare snakke, og kjenne på sommervibbene som kom til meg. Resten av tiden gikk med til kortspill og Ludo.(...) I kveld har jeg vært på kafè i noen timer, sammen med Anne. Dette er tredje gang vi møtes, så vi har ikke kjent hverandre så aldeles lenge. Men så har vi til gjengjeld snakket en hel del. I kveld ble intet unntak. Og om jeg hopper tilbake litt og ser på bruken av tiden mellom Svensenhuset og dette kafètreffet så kan jeg jo si at jeg har tatt helgerengjøring! Hæla i taket for det, eller noe slikt. Ja så nå har jeg rista teppe, vasket med godlukt, tatt oppvask, tatt klesvask, vasket Tintin og Knut sitt hus, og det eneste som jeg per nå kommer på er at jeg skal vanne blomstene. De er etterhvert blitt ganske mange, så det minner meg på at jeg faktisk må få skaffet meg en vannekanne!



I kveld har jeg hatt mange tanker igjen. Det er ikke bare grubling, selv om det jo kanskje er det, for det er som om jeg prosesserer/bearbeider ting.

Jeg har fått spørsmålet av flere om hvordan det går med maten. Hva skal jeg svare? Jeg lurer på om jeg på sett og vis har klart å ro meg unna fra å svare, for jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare og hva jeg vil si. Jeg tror det er frykten over hvordan det jeg sier vil bli mottat(?). Jeg tror det har med mangelen på kontroll å gjøre? For så fort det er sagt ut høyt så er ordene fri til å tolkes fra andre enn meg selv. Jeg har ikke kontroll på hvordan de hører det jeg sier. Jeg har ikke kontroll på deres eventuelle reaksjon. Jeg tror mangelen på kontroll (og ryddighet) skremmer meg, og dermed holder meg vekk fra å snakke om det. Jeg kunne merke at jeg ble veldig ubekrem da maten ble brakt opp som tema mens vi satt på kafè i dag. Jeg kunne merke jeg ble ubekvem da Isabel streifa innom temaet sist treff, og jeg merker forøvrig også at det å skrive her er ubehagelig. Jeg utleverer litt av min sårbarhet i hendene på den som måtte lese.


- Tone

Den kan egentlig ikke komme fort nok.

Den hersens deprimerte Tone viser seg klart for tiden, og jeg er igjen tilbake til der hvor morgendagen er vanskelig (nesten umulig) å tenke på. Jeg mister plutselig den delen av meg som ønsker det ene og det andre. Det er som om jeg ser mine ønsker som ønsker noen der ute i verden sitter med- Jeg forholder meg knapt til ønskene. Fotografi står likevel (men da ene og alene for å få uttrykke meg). Ønske om å ta fotooppdrag har blitt lagt vekk (for det er som om.. jeg vet ikke.. som om bildene jeg har vært fornøyd med plutselig er noe jeg skjemmes over, og det føles som et lite greit utgangspunkt å gå ut fra dersom jeg skulle tatt på meg "oppdrag"), ønsket om hund har fadet vekk, ønsket om å reise og å gå på utflykter er ikke der lenger, ønsket om å kjempe for bedring er vanskelig (om ikke umulig) å kjenne på nå, ønsket om å møte nye mennesker er egentlig også vekk, og til min fortvilelse så er det ikke mye lett  å få meg til å tenke på venner i det hele tatt nå. Hvorfor er det slik? Jeg er så hinsides (ja, jeg er det) glad i vennene mine! Så glad i å reise- nært og fjernt! Jeg finner det spennende og givende å være i selvutvikling, jeg liker å treffe (nye) folk, og jeg ønsker meg virkelig en hund... Så det gir ingen mening at dette bare renner som sand mellom fingrene mine. Hvorfor klarer jeg ikke å holde engasjementet oppe på mine egne ønsker? Hvorfor sitter jeg med en opplevelse av at ønskene mine ikke lenger er mine?

Jeg- som mange- leste artikkelen om en jente som uttalte seg om deprimert norsk ungdom. Jeg har sterke meninger rundt det, men jeg lot liksom ikke artikkelen røre noe ved meg en dog. Kanskje var det nettopp fordi jeg finner det jenta uttaler seg om som helt på tryne? Snarere umodent eller uvitende. Uansett, den artikkelen beskrev personer som trakter etter depresjon, og som skriver om sin "stakkarslige" depresjon på blogger ol. Var det meg hun skrev om? Hm, jeg smilte faktisk litt, for kanskje var det det.. Likevel, jeg sitter fremdeles med vettet i behold og skjønner at det er til meg å bedømme hvorvidt uttalelsen gjelder meg eller ei. Jeg er proff på meg selv, det har jeg fått gjentatt så mange ganger. Jeg vet best hvordan jeg har det og hva jeg faktisk kjenner på. Jenta er kanskje proff på seg selv, men hun kan da ikke mene at hun er proff på alle oss "deprimerte norske svake ungdommer"? Hm, jovel. Nok om det.




Timen med Isabel på Mandag kan egentlig ikke komme fort nok.





- Tone

Det ble snakket, bak min rygg.

Jeg har vært på kino i kveld. Så har jeg vært på kafè tidligere i dag. Jeg har drukket på kaffi. Jeg har hatt piknik på plenen. Katten har løpt litt ute. Fuglene har også vært ute. I dag har jeg hatt en ganske tung dag, derfor endte jeg også opp med å sove, men ikke mer en en god time. Den har vært tung, men jeg har gjort en innsats for å bruke den på en best mulig måte. I går var likedan, bare det at den kanskje var enda tyngre igjen?


Haha, i dag fikk jeg høre noe festlig. Jeg er omsnakket. På meieriet. Det er selvsagt en overdrivelse, for jeg ble bare nevnt... Men dog, jeg ble omtalt som "Hippiedamå" av en  jente som jeg aldri før har møtt(så vidt jeg vet). Jeg var ikke til stede, så dette fikk jeg høre ved en "tilfeldighet" av en venninne som jobber der. Men jeg kom på lotten av det. Jenta skal visst nok flytte inn i leiligheten over meg, og hun skal visst nok "kjenne til meg" av den grunn. Men akkurat hva som har fått henne til å få det bildet av meg aner jeg ikke? Ei heller vet jeg om den omtalelsen var ment negativt, positivt eller bare som en stadfestelse av det hun anser som fakta? Egentlig er det ikke så nøye, for det fikk meg i alle fall til å le godt. Og dessuten er det jo ganske morsomt å tenke på at hun har prøvd å kikke inn flere ganger for å se hvordan jeg lever- stakkars, hun måtte gi opp etter at jeg fikk opp utestuen min. Men henne skal jeg nok bli kjent med i løpet av høsten tenker jeg. Så kanskje kan hun få mer innblikk i mitt liksomme hippieliv.


- Tone

Driven i meg har likevel alltid vært å uttrykke meg.

Vi er flere som liker egg og kaffi i husstanden, visst nok.

Frøkna visste å holde potene av fatet.

I alle fall var hun klar over at det å spise var uaktuelt.

(...)
Fra ståen her i huset og over til noe mer lidenskaplig(?): 

Jeg tror fotografi er noe jeg kommer til å ha med meg der hvor jeg ferdes, det er noe som ligger dypere enn å bare ønske å fange noe estetisk eller å fange øyeblikkene sånn i seg selv. I mange- ikke alle- bilder jeg tar så ligger det følelser til. Kanskje er det ikke synlig? Men for meg så er det ofte langt mer tydelig enn ordene jeg måtte skrive. Jeg vet hva jeg kjenner på når jeg tar bilder, jeg vet hva som farer gjennom hodet når jeg knipser, og jeg kan minnes både de eventuelle lydene eller smakene som hører situasjonen til. Det er ikke til meg å bedømme hva et bilde skal bringe frem av tanker og følelser, det er opp til hver enkelt å bedømme(uten å høres for klisjesnakkende ut). Jeg liker det med kunstformen. Det kan åpne for både diskusjon og nytenking. Det kreative har det ved seg, altså åpen tolkning. Samtidig som at det man sitter igjen med er forskjellig fra person til person, så får "formidleren" beholde stilen han/hun selv har. Jeg har vandret fra en kant til en annen- før var jeg svært opptatt av de små detaljene- og at de skulle få gjennspeile situasjonen. Jeg forholdt meg nesten bare til det da. Mens nå har jeg fått en greie for det å se situasjonen gjennom et fotografi bestående flere "rekvisitter", som sammen danner selve uttrykket/inntrykket jeg har av det jeg ser (eller kjenner på). Jeg har fått desto større interesse for å smake på nye stiler, det er spennende å gå inn i det litt ukjente, for da er det som om andre følelser og tanker settes i verk.

Driven i meg har likevel alltid vært å få uttrykke meg.


- Tone

Inni min skalle tok alt til å falle.

(Innlegget er skrevet tidligere i dag, men postes først nå)


Dagens lystpunkt:


Kjente meg våken og opplagt, tross minimalt av søvn
Perfekt kokt egg
Tiden sammen med Isabel
Kafè
Gode kjøp
Jeg traff på Heidi, Alex, og Ann Helen, og ansatt hvor jeg var innlagt
Silje, min gode gode goooode Silje


... Å der... slo lynet ned. Det traff meg.

Jeg tok dette bildet av meg selv i dag. Slettes ikke fordi jeg kjente meg fin, Ene og alene av den grunn at jeg ville få ut det som lå i meg. Med andre ord ikke stort. Det gikk fra et lyse til snarere bekmørke inni meg. Jeg følte meg så nedenfor, men likevel kanskje ikke? for kanskje var jeg mest fylt med tomhet?

Følelsene fikk alt til å gnistre, så ble det ganske plutselig mørkt rundt meg. Jeg som jo hadde en god time med Isabel, hadde jeg ikke? Jeg som jo hadde det ganske okei på kafè, hadde jeg ikke? Jeg som har fått kjøpt både kameralader, printer, engangskamera og deilig joggebukse på tilbud. Hvorfor kjennes det som om noen har slått meg med slegge? Men det skal dras frem at jeg endelig fikk Siljepåfyll. Jeg tror jeg holdt på å grine av lettelse og glede av at hun tok telefonen. Det var så vanskelig å ikke bli sykt emosjonell, fra både den ene kanten til den ene kanten, sånn underveis i samtalen. Jeg har ikke for vane å kontakte andre når følelsene kjennes overmodne, men i dag fant jeg det som den aller beste avgjørelsen. Takk til Silje som svarer og gir meg akkurat det jeg trenger!!

Jeg har kommet frem til hvorfor lynet slo ned i meg. Det må ha med timen hos Isabel å gjøre. Hun har vært vekke i underkant av fem uker, og i den perioden har jeg nesten ikke pirket borti boksen med tanker og følelser. Jeg var jo forberedt på at jeg kunne komme til å få en form for reaksjon, men jeg hadde nok håpet og trodd at den ikke ville kjennes såå voldsom. Den første timen etterpå tror jeg det gikk fint, eller i alle fall greit. Jeg kunne merke det tordna, men så liksom ikke lynet komme så nært på- ikke før en time senere- da det ble skikkelig klart for meg. Men fra tordenbrak langt borte, til lynnedsslaget så rakk jeg å gjøre mye.

Jeg var på posten for å hente en pakke.
Jeg satt på kafè og skrev og drakk på kaffi.
Jeg kjøpte en ny piersing til billig penge.
Jeg kjøpte printer, også til Billig penge.
Jeg hentet resept.
Jeg kjøpte kameralader (universal, som kan lades både med batterier og i bilen, og i vanlig stikkontakt da).
Jeg fikk også med meg tilbudsvaren jeg så lenge har vurdert: engangskamera!
Og til sist fikk jeg kjøpt en kopp som i grunnen er den helt riktige kaffikoppen for meg.


Kari Ann kommer til meg nå. Jeg får gå!


- Tone

Det ville vært sååååå praktisk.

Jeg tror jeg må kjøpe meg ny kameralader, for dette funker ikke, gå uten kamera mener jeg. Jeg klør i fingrene etter å få utløp gjennom det visuelle. Fouruten om det så har jeg et (kanskje to) ærend, og så må jeg innom til skomakeren med sekken min, og til sist vil gå på kafè. Sistnevnte har jeg lovet meg selv å gjøre etter å ha vært hos Isabel. Nå starter på et vis høsten så smått for min del, for nå skal vi igjen treffes ukentlig. Og med til høsten hører jo kafèbesøk til. Jeg skal ikke begynne med alt som hører høsten til, men jeg skal smake så forsiktig på den.

Og til deg M- Denne sangen setter en god følelse i meg, takk for tips!
Love you to the moon and back, eller noe i den duren ;)


I dag har jeg på meg fløyelsspyklærne (det vil si joggeklær i stoffet fløyel- .. det er vel strengt talt ikke joggetøy da, for ingen jogger i fløyel?)- jeg har på meg min nye favorittgenser, den er stripete svart og hvit og har en beskjeden "høy" hals. Ellers har jeg tatt på meg en nokså nøytral leppestift, og har fremdeles den avflassede neglelakken som setter kronen på verket! Det er selvsagt ikke av interesse hva jeg måtte ha på meg, men jeg liker å dele likevel! Jeg tenker å ture til sentrum så fort PCen min er oppladet, for jeg vil ha den med meg på kafè- for mens jeg sitter der å drikker kaffi eller hva det nå måtte være så har tankene og kreativiteten det med å inntreffe, og da er det liksom greit å ha PCen tilgjengelig. Jeg lurer forresten på om jeg skal kjøpe printer? Det er på tilbud, og det ville vært sååååå praktisk. Og så lurer jeg på når jeg mottar det bestilte munnspillet?


(apropos kafè, så kan det vel passe seg å ta med et bildet fra nettopp det)


- Tone

09.08.2015

Jeg drikker kaffi, spiser mørk sjokolade(som forresten må sies å komme ordentlig til sin rett ved siden av litt sterk kaffi), jeg drikker Pepsi Max, og jeg har nettopp kokt et mellomkokt egg- fordi jeg liker tanken på å ha søndagsegg. Jeg smiler innvendig; en dag til så skal jeg se Isabel igjen. Det er ikke nødvendigvis bare det å snakke ut, det handler om at jeg liker å se henne, og er glad i henne. Forutenom det så er det en dag kortere til September er her. Jeg begynner å bli litt sånn trippende utålmodig. Men, vi skal nok klare oss- meg og min husstand. Jeg tenker nok at jeg er den av oss som liker høsten best, fuglene mine foretrekker lys, og katten vet jeg ikke riktig hvilke formeninger har(?).

Søren, nå klarte jeg å drysse blomsterpollen oppi kaffikoppen min

...
Sånn fra en ingentingsak til en annen ingentingsak:

Jeg vil male!

Og apropos maling. Frøken Smestad maler så mye hver eneste morgen! - mens hun gnurer seg inntil føttene mine, som forøvrig forsøker å stable seg frem til gryta hvor jeg hver morgen koker vann(til kaffien). Jeg har snuflet noen ganger i henne fordi hennes søken etter oppmerksomhet og kos på morgenkvisten er så voldsom^^ Smestad kan være veldig irriterende, men så er hun også veldig god. Det er ofte jeg "må" forstyrre henne mens hun sover. Da gnureer jeg trynet mitt i henne, bare fordi jeg ikke klarer å holde meg fra å gjøre det da hun ligger der å er søt som få. Eller så er det de gangene jeg bare ler høyt av henne. De gangene jeg hører et ganske høyt smell- da har hun løpt på veggen, i forsøk på å fange skyggebildet sitt. Ja, da ler jeg hjerterlig. Og da klarer jeg heller ikke holde meg fra å lage enda flere skyggebilder for henne... - så ler jeg enda mer, fordi jeg føler meg vittig, og fordi Frøkna ikke skjønner at å fange skyggebildene er et håpløst prosjekt.




- Tone

Repost

Jeg har egentlig tenkt litt. Jeg skal fra tid til annen ta noen tilbakeblikk ved å poste innlegg som jeg tidligere har postet. Grunnen til at jeg deler dette (som jeg nå skal dele) igjen har å gjøre med at det setter tankene i verk hos meg. Plutselig så sitter det så friskt i minne- opplevelsen jeg hadde av timene, livet, meg selv.. alt sammen er liksom så lett å hente frem igjen når jeg leser dette (Derfor deler jeg). Jeg mener at det er vitktig å ta bevisste tilbakeblikk noen ganger, det gjelder både gode og mindre gode minner.Men uansett, her kommer "the repost":

henne og hun

01.12.2014

"Eg har slutta å gå tur" sa jeg til henne i dag.
"Eg er sleden(/sliten)" uttrykte jeg meg.

(...)
resten av timen gikk med til noe som jeg ikke fikk med meg.

"ane ikkje" , "eg vett ikkje" , "ja... nei, men altså jo- eller kanskje forresten nei"
Jeg bare surra og virra.
. Jeg har sluttet å se på henne under timene.



Egentlig så sitter jeg med en følelse av at jeg observerer henne og en person(som liksom skal være meg) i en samtale. Som observator av disse samtalene har jeg (som i meg) ikke kontrollen på hvordan samtalen går for seg mellom henne(psykologen) og hun(meg). Det er som om jeg er forfatteren, men likevel ikke har tilgang til manuskriptet.. Jeg er som vakuminnpakka. Jeg ser at de snakker- henne og hun. Jeg ser at henne prøver å møte øyekontakten til hun, men at hun bare fortsetter å se ned på føttene til kontorstolen til henne- eller ut vinduet på den uforandelige utsikten. Jeg ser at de begge- både henne og hun- sitter med litt fortvila miner, men likevel med to ganske ulike måter å uttrykke det på. Mangt blir sagt, men innholdet av det som blir sagt forsvinner liksom bak susen i hodet som hun sitter å opplever.

Ja. Jeg synes det er innvikla og vanskelig å finne frem til det som gir fremgang. Da spesielt når jeg er så sliten.

Det er vel ingen som forstår meg.. nåvel, nå legges det likevel ut. Om ikke for noen andre, så i alle fall for egen del.


- Tone

Poenget er i det hele tatt å fylle stillheten(for den rommer så mye kaos)

Jeg har hatt en dag som har vært bunn i bøtte, noe den ene meldingen min vitner om. Sperren på teite ting jeg sier forsvinner liksom da...

"Ska me lega?" sto det på meldingen jeg fikk.

Svaret mitt ble først sendt etter noen timer var gått, og der sto det: Hei kjære lekekamerat!
I dag har eg en sånn dag der eg har en påfunnen kjærlighedssorg. Det innebære inneaktivisering- i form av podcast, film, serie, og kaffi/tedrikking, tømming av den ikkje-befinnande tårekanalen, is, musikk, visdomsord osv. Altså reine melankolidagen! Men kor tid slutte færien din. Eg kunne tenkt meg å lekt enn dag, men i dag har eg kjærlighedssorg(/asosial dag) : '''' ()

Jeg vet som sagt at det er teit, men noen dager er jeg teit- eller noen dager kjennes rett og slett livet som bunn i bøtte. Heldigvis har jeg med tiden lært meg at det når ett visst punkt før slike asosiale dager går til vondt verre. Så det ene trikset jeg faktisk ofte bruker å snakke med meg selv, høyt. Som regel går det i hverdagslig fantasisnakk som ikke har sammenheng- poenget er i det hele tatt bare å fylle stillheten- for ved å gjøre det så brytes(eller i alle fall distraheres) destruktiviteten. I dag snakte jeg i en times tid, med maks et halvt minutts pause. Jeg ble i betrakterlig bedre humør av alt snakket. Avslutningsvis i samtalen så hadde vi (dvs. jeg og meg) kommet frem til at jeg skulle sykle til butikken for å handle kattemat og mørk sjokolade. Jeg hadde vel seks søppelposer som jeg skulle ta med meg på veien for å kaste, men siden jeg hadde sykkelen så ble det litt vanskelig å klare å ta alt med uten å snufle eller miste posene. Men til min glede traff jeg naboengutten som tilbød seg å hjelpe meg. Så søppelet-og jeg- kom helskuet frem dit vi skulle. På butikken sto Camilla i kassen. Vi har ikke møttes mer enn en gang tidligere, men jeg snakker med henne som om vi har kjent hverandre i all den tid. Det er så facsinerende hvordan man kan oppleve at noen man ikke egentlig kjenner sånn er så trygge og enkle å snakke med. Godjente det der. Men ja, uansett, så det gjorde meg enda litt mer ovenpå. Så alt i alt utgjør den siste halvannen timen et riktig ålreit bilde. Og det igjen setter utgangspunktet for en god kveld!

Atter en gang blir det med bilder slik utenom sammenheng. Jeg finner nemlig ikke kameraladeren ennå(noe som suger noe innmari), og nye bilder er derfor ikke å komme. Med det første.




- Tone

Hei og god morgen!

Jeg har vannet blomstene som ble plantet i går, jeg har kokt meg te, så nå har jeg selvsagt også forflyttet meg fra sengen til sofaen, pleddet er tredd over meg, undulatene flakser og kvitrer, mens Smestad står å observerer dem. Og akkurat nå går den noe forstyrrende spotifyreklamen, som et brudd fra den ellers digge morgenmusikken min. Det er ståen i den ene leiligheten i blått og hvitt her på Tinghaugvegen.

Jeg har noen gjøremål for dagen, og for å få gjort de så får jeg vel si dem ut høyt mens jeg skriver det her på bloggen:

1. Jeg skal få vasket to klesvasker.
2. Jeg skal skrive(!).
3. Jeg skal moppe over terrassegulvet(det er fullt av måll)
4. Jeg skal tørke støv og vaske med god lukt (for det hører liksom til å gjøre siden jeg ikke gjorde det i går), for er det helg skal det også kjennes.








 



 


- Tone

Smilende punkter.


1. Kitt. Like etter at sommeren kom så var jeg på butikken med Elin og kjøpte kitt, og det viser seg å fremdeles kunne gi meg glede. Og på dodøra hjemme står det noe slikt som "Visst det du gjør virker: gjør mer av det. Visst det du gjør ikke virker: Gjør noe annet". Å klemme og lage figurer ut av kitt er en kilde til glede, det virker for meg, og derfor skal jeg også gjøre mer av det! Jeg har tatt med kittklumpen til Isabel også, i mangel på stressball.. Isabel syntes også til å like den idèen (tro det eller ei, men det var virkningsfullt).
2. Reising. Jeg har reist en god del mer bare nå i sommer, vel og merke nesten bare her i Norge, men likevel; jeg har reist. Det har tilføyd livet mitt flere nye impulser, gode minner, og det har vist meg at jeg faktisk fremdeles har en nysjerrighet og eventyrlyst i meg, enn om jeg kanskje ofte ikke opplever det slik.
3. Intiativ. "Woop woop" sier bare jeg. Faktisk har jeg hatt mye av det i sommer. Det gir energi og jeg kan forøvrig også si jeg kjenner på mestring, etter tidvis lang pause på den fronten før sommeren.
4. Å våge å være ærlig. I lengden er det blitt et større problem for meg å være ærlig om at jeg har gode øyeblikk/stunder/ dager/- eller perioder. Det kan virke som et merkelig punkt å sette opp, men faktisk er det ganske viktig. For en person som ofte opplever hverdagen krevende kan dette kanskje være gjenkjennelig? Det er skummelt å si at "Jo, jeg har det bra", for kanskje da oppfatter den som hører dette at du har blitt bedre. Og da kommer den ubehagelige følelsen om forventninger og om det å nå opp til noe man føler at man ikke er i stand til å innfri. Dette er riktig nok min opplevelse, men jeg har også snakket med venner som beskriver det samme. Det er skummelt å si at man har det bra, i frykt for at ting igjen skal bli verre, og man dermed (som konsekvens av det) må skuffe ved å ikke nå opp til (de tenkte) forventningene.
5. Fotoforespørsel. Jeg ble- som allerede skrevet om- spurt om å ta hjelpe med noen babybilder av Tobias. Dritredd ble jeg om sant skal sies(enn om jeg visste at det ikke var de høytidelige greiene), men så takket jeg altså ja. Nå smiler jeg av det, for det var jo faktisk noe jeg kunne like, og noe jeg opplevde som mestrende. Jeg har blitt spurt om å ta bilder av Naomi også, og jeg har takket ja også til det.
6. FUN Fun fun. Det jeg trodde jeg for alltid ville mislike sterkt har blitt en nesten avhengighet. Funsaft, snakkes det om i dette tilfellet. Det er faktisk vilt godt. Og det er feil det jeg tenkte om at funsaft smaker det samme som vann fra en tidligere husholdningssaftflaske. Det ble som en stor Aha for meg.
7. Luking. Da tenker jeg ikke på luking i blomsterbedd. Jeg retter til lukingen av venner. Det kan høres fælt ut, men jeg tror ganske konsekvent (kan jeg bruke det ordet i denne sammenhengen?) på at det er noe med det å velge sine venner med omhu. Og det er også viktig å huske på at ikke alle venner skal være sentrale til en hver tid. Jeg tenker at venner er litt like blomster slik: Noen blomstrer på vinteren, noen på sommeren, noen bare i varmen/drivhus, andre må ha lite lys og heller ikke stå i altfor høy temperatur osv. Ja, kanskje henger du med på hvor jeg vil hen? Så jo, i alle fall; jeg passer på å luke litt når det trengs.
8. Musikk. Jeg har funnet mye ny god musikk. Jeg har til og med fått en begynnende god "kreativt kaos"-liste. Den ble opprettet i dag, og så langt må jeg si meg veldig inspirert.
9. Maling og baking. Jeg har malt og bakt endel de siste måneden, og det har kjents godt. Det har for det meste tatt sted på nettene, når jeg er alene. Ikke vet jeg hvorfor, men det har i alle fall vært noe herlig og ganske befriende over det.


Bildene her er av lille Naomi forresten. Tantungen(og fadderungen) min :)


- Tone

Fotoentusiasme, podcast og andre takknemligheter

Så i dag har jeg gjort noe jeg er fornøyd med! Jeg har gjort etterarbeid i sikkert fem timer med bilder jeg tok av lille Tobias her om dagen(samt med at jeg satt i flere timer i går kveld). Og grunnen til det har tatt så lang tid har ikke noe å gjøre med at jeg har sett på Facebook, bloggen, instagram eller noe andre greier- For nei, jeg har knapt nok tatt meg tiden til å gå på do(enda jeg har drukket flere kanner med kaffi). Faktisk så kan jeg ikke tenke på andre grunner som kan forklare saken enn at det er mye å gjøre(det gikk opp for meg sånn underveis i prossessen), og ekstra lang tid har det nok også tatt fordi jeg liker å prøve ut ulike uttrykk i bildene før jeg faller på noe endelige greier. Men ja, nok snakk- egentlig ville jeg bare frem til at jeg har jobba mye med det i dag, og at jeg har kost meg- OG at jeg faktisk liker det jeg har klart å få til. Og sistnevnte er veldig sjeldent. Jeg er så selvkritisk(noe som er ganske normalt når det kommer til ting man føler man burde få til, burde prestere ol.), men i dag klarte jeg å betale bompengene kan du si... jeg klarte å kjøre gjennom den selvkritiske posten, heller enn å måtte snu og kjenne på nederlag. Kanskje Et teit bilde, men jeg mener likevel det er med å gi en pekepinn for denne situasjonen, visst jeg kan kalle det det. Argh, det er da veldig som jeg babler i vei nå!

Men fra det ene til det andre!

Jeg har hørt på podcast ved siden av fotoarbeidet! Atter en gang innser jeg hva jeg går glipp av med å ikke høre på podcast annet enn i bare få korte perioder. Jeg har hørt på Mariell og Sara- de kommer med hverdagsrefleksjoner, finurlige tanker, morsomme historier og en god del av ingenting(slikt livet innebærer vet du). Jeg vil anbefale deg å høre litt podcast av dem dersom du ikke har hørt på dem tidligere! Og ut fra ddagens lytting har jeg lært dette: Maur har husdyr, honning er det eneste spiselige som ikke har datomerkning(det kan spises selv 500 år etter den er laget- smaken er konstant), og kråker er det eneste dyret som kan kjenne seg igjen i et speil. Ellers merket jeg meg en ting som fikk meg til å tenke, og det var: Runde tall åpner for refleksjon! Det kan jeg forøvrig også gjenkjenne nå som jeg nettopp ble 20 år.

(...)

Og fordi jeg har en greie jeg prøver å følge om å alltid ha et bilde(eller i alle fall et musikkklipp) på hvert av innleggene mine så hender det visst at jeg må lete litt etter et eller annet bilde som ligger i arkivet å bare venter på å bli tatt i bruk før det rotner. Noe som kan forklare den ofte usammenhengende linken mellom ord og bilde.


PS. sånn helt på tampen av disse skrevne ord så vil jeg fortelle at jeg i dag også har hatt kaffikos ute hos farmor, sammen med tante Torill, Tora(søskenbarn), Ragnhild, og farmor(selvsagt). Ofte slår det meg hvor god familien min er å være i, jeg føler meg heldig som har en familie jeg står så nært. Og det igjen minner meg på hvordan jeg også fikk slik støtte rett etter selvmordsforsøket jeg hadde før jul. Tante Astrid var med meg mange mange timer den dagen, tante Torill besøkte meg dagen etterpå og kjøpte meg alle nødvendigheter(som en sterkt etterlengtet skrivebok, tannbørste mm.), mor og far kom hjem tidlig fra ferien og viste ingen tegn til sinne(noe jeg i utgangspunktet hadde tenkt). Jeg var i det hele tatt omringet av mennesker som gave meg omsorg i all oppriktighet. Og så var det liksom resten av familien/slekt som viste at de var der for meg, enten det måtte være mental støtte eller annet. Hvorfor jeg sier dette vet jeg ikke riktig, men jeg tror kanskje jeg prøver å bearbeide og få utrykke hvilken takknemlighet jeg kjenner på. Takk i alle fall!


- Tone

Musikk av kvalitet!


I dag kom Samuel ut med EPen sin. Gratulerer!


- Tone

Dagens lille notat

Dagboknotat fra tidligere i dag(06.08.15).

"Jeg skulle gjerne hatt kjærlighetssorg nå! Det vil si, dersom jeg først måtte hatt kjærlighetssorg så ville jeg hatt det på en dag som dette. Det regner på (nesten) alle kanter nå, det faller en strøm av regndråper over hodet på meg. Men jeg sitter her trygt plassert i den hjemmelagede vinterstuen min. Pledd dekker gulvet, sakkosekken som jeg sitter på har en myk tykk ullfell over seg, og rundt meg står planter, kubbelys, lykter og faktisk så blåser det også slik at denne hjemmelagede uroen min tar til å spille. Jeg drikker te- den gir seg ut for å være Muffinte, men jeg vet ikke hvorvidt jeg kan tillate den å gi seg ut for å være noe den aldeles ikke er. Den smaker jo slettes ikke Muffin, men greit er i grunnen det(det høres jo noe kvalmt ut)- Men god er den uansett. Faktisk veldig god! Noe annet som også er godt er de minnene fra formiddagen jeg var å tok bilder og drakk kaffi hos Therese, sammen med Frida og Tobias."

(...)
Jeg ber forresten for dere i dag, Alice, Robert og Naomi. Jeg håper flyturen gikk bra, og at dere koser dere i Paris!



- Tone

Jeg finner stadig ny musikk jeg liker.

Nå kan høsten bare komme om den vil :)




- Tone

Snart.

Jeg skulle sovet nå.
Det gjør jeg ikke.
Jeg skulle ligget i sengen nå.
I stedefor ligger jeg i sofaen.
Det er natt, og jeg tenker og tenker.
Om jeg bare heller kunnet ligget å drømt.
- kanskje om en utflykt, reising, skumdotter på en ellers klar blå himmel osv.- eller kanskje bare andre fine saker -
(...)

Snart.


Kanskje snart sovner jeg.
Før jeg så våkner, og det er morgen.






- Tone

Dagen ble ikke som tenkt.

I går regnet det.
video:mvi5066Det gjorde det ikke i dag- faktisk har været vært mer eller mindre fint.

I dag har jeg hatt nok en familiedag. Jeg har fått god hjelp til ommøblering, laging av utestue, og enda mye mer av slikt!
video:mvi5637
I dag har jeg(les: far)fått hengt opp to nye maleri.
Deriblant dette jeg fikk fra Kari Ann(Du er så dyktige!).

Jeg våknet av at mor ringte meg i dag klokka halv ti(?). Jeg var vilt trøtt! Men fordi Fretexhandel var noe som frista så kom jeg meg opp, fikk kledd meg, og befant meg snart i bilen med mor for å gjøre koseærend- i begynnelsen av morgenen var jeg kanskje noe irritabel, men det kom seg etterhvert må sies! Far kom til leiligheten like etter våre ærend. I dag fikk jeg kjøpt meg en ullgenser, som i følge Ragnhild var den fineste ullgenseren hun noen gang hadde sett(^^). Jeg likte den veldig godt jeg også!- Alt hva Fretex har altså- det er virkelig av favorittbutikker(ved siden av gjenbruk, og i perioder også matbutikk) :) Ellers fant mor og jeg et stort fint maleri der- det pryder nå soveromsveggen min. Hva mer tro? Jo, en bok- jeg likte coversiden, derfor kjøpte jeg den. Så fant jeg også en styggfin sort velur(?)topp. Den er jeg faktisk storfornøyd med, enda til skepsisen var høyt tilstedeværende da jeg sto å betalte. Alt i alt ble det mange spontankjøp og fine innvisteringer til leiligheten min denne dagen. Jeg fikk også spandert en hel del tilbudsvarer, som puter, pledd, matter, telysholdere, blomster- Og friske jordbær, sånn litt ved siden av leilighetsstasen- så det ble jordbær og is servert ved siden av kaffien på terrassen hos meg. (...) Men da klokken var halv syv pakket mor og far sammen og reiste tilbake hjem til Tegle. Jeg hadde noen timer alene, før Ragnhild dukka opp hos meg og spurte om jeg ville bli med ut en liten tur. En god halvtime fikk vi- så reiste Ragnhild- og jeg hoppet i en kjølig(god)dusj!

Planen var aldri å la dette bli en dag med handel, besøk, ommøblering/snekring/mekking, eller noe som helst av hva jeg(vi) gjorde. Men jeg er likevel glad den utartet seg som den gjorde, for jeg har så mye igjen for å se forandringer i omgivelsene mine, samt med familietid. For som regel har jeg jo nok av asosial tid.

(...)Siden det har jeg i grunn brukt lang tid på å lete etter kameraladeren min. Enda har den ikke kommet til rette. Den ligger ikke der den pleier å ligge, i heller ligger den på de merkeligste steder(ikke i fryseboksen, ikke i undertøysskuffen, ikke i skapet med yttertøyet). Nå har jeg ikke lenger fantasi til hvor å lete! Og jeg trenger den sårt! For jeg takket ja til å ta noen babyfoto i morgen, og dersom jeg ikke finner laderen så må det utgå... Vær med å be om at den skal komme til rette, vær så snill!


- Tone

Jeg har tettet smutthullene med silikon.

Ordene kommer ikke ut. Jeg har glemt litt hvordan jeg skal bruke dem, glemt hvor jeg skal finne dem- det eneste jeg liksom minnes er hvor viktige ordene er for meg. Jeg savner å sette ord på ting. Jeg savner å skrive ord på papir, og oppleve et lettet trykk når ordene først er ute. Jeg har egentlig overkjørt meg selv igjen, men denne gangen har det nok ikke syntes utad så tydelig som tidligere ganger? Jeg vet bare at det er overskridet en grense. Men jeg fikk satt ord på litt av dette da mor var hos meg i formiddag. Grunnen til at ordene har blitt så vanskelige å få tak på har å gjøre med at jeg ikke våger å kjenne etter- da jeg jo ikke vet hvordan jeg skal kunne takle følelsene som måtte komme. Jeg har ikke Isabel å gå til(og slik har det nå vært i flere uker). Jeg har tillit til henne, og hun har blitt en person som etterhvert har lært å kjenne meg bedre enn veldig mange andre- ofte også bedre enn jeg kjenner meg selv. Så det at Isabel har hatt ferie har fått meg til å virkelig måttet ta i en hel del tak- det er også den største grunnen til at Juli måned har blitt så sosialt for meg. Jeg har forsøkt å fylle alle tomrom, forsøkt å legge silikon i smutthullene der det egentlig var luft, i forsøk på å unngå at følelsene måtte lekke inn i sprekkene av alenetid. Jeg har kjent en økt uro nesten hver gang jeg har vært for meg selv, og rastløsheten har slått inn langt hyppigere enn hva jeg er vandt til. Det er ikke det at jeg nå skal komme her å si at juli måned har vært fæl, slik egentlig. Neida, for det ville være løgn. Men det er ikke ene og alene slik at den måneden var god, enn om jeg kanskje kan ha lagt det frem slik. Juli har vært bra, men dog slitsom på sitt vis. Jeg likte Juli, men jeg er også glad for at Juli ikke varte for alltid. August er fint fordi det byr på fint vær, og fordi jeg skal treffe Isabel igjen. August er også fint fordi det er den siste sommermåneden, noe som gjør at det går noe lettere å verdsette måneden(uten at den nødvendigvis har "gjort seg fortjent" til det). Videre venter September, som jo er starten på det som er blitt min favorittårstid. Da blir det høyst sannsynlig mer av både regn og vind, levende lys, og varmt i koppen. Tiden som følger nå fremover har som du skjønner fine ting med seg, og jeg tenker at jeg ikke er alene om å like det.

I dag har jeg vært ganske nedenfor igjen. Det er ikke det at jeg har gjort ting som i seg selv ikke er fine(aldeles ikke faktisk), men det har med å gjøre at jeg ikke har hatt det så bra med meg selv. Natt til i dag lå jeg i flere timer å fikk ikke sove, ikke tale om- tanker vettu.. Jeg våknet tidlig og vaskte leiligheten i noen timer(det innebar klesvask og den slags også)- Atter en gang gikk det opp for meg hvor lang tid man faktisk kan bruke på å gjøre det fint rundt seg, uten at det kan sies å vare lenger enn det må(men ja, nå snakker jeg meg vekk her)! Jeg våknet altså- vaskte- satt å drakk kaffi og hadde høytlesing for husstanden- så kom mor, fordi jeg hadde etterspurt henne, da jeg så sårt ønsket å ha henne på kaffikos- så, før mor forsvant ut dørene igjen så kom Ragnhild(da reiste mor), og vi endte opp med å lage mat, snakke, og drikke kaffi- og etter noen timer (før Ragnhild hadde gått) hadde vi plutselig invitert til uhøytidelig paikos hos meg(farmor, tanteHerborg og Runar). Så det som jeg trodde skulle bli en litt roligere, mer stille alenedag ble altså mer en sosial familiedag.(...)Litt plutselig ble det vel stille, så jeg holdt på å la tankene dra meg ned like til grøftekanten. Heldigvis- før det kom så langt- fikk jeg stablet meg opp og rettet kursen, ved et så enkelt tiltak som å sette i gang å vaske opp etter gjestene med det samme føttene mistet balansen. Videre ble det til at jeg satt å skrev litt med M. Det førte til at jeg nå har funnet frem til enda mer musikk for høsten 2015.

Jada, jeg beklager oppramsende innlegg, men jeg vil gjøre deg oppmerksom på at det er mye jeg ikke sier også. Skulle jeg fortalt hva som har hendt hver dag denne sommeren.. ja DA.. da ville det kunne ansees som oppramsing da, og det i uforsvalig høy grad-  Så ja, dette er ikke på langt nær hva jeg kan kalle for oppramsing når jeg tenker meg om faktisk!


Det er stjerneklart i natt, noe jeg synes det er litt for lenge siden det har vært nå. Det har pøsregna i flere timer før det, noe jeg kjente at var veldig herlig. Nå tikket det inn en melding, noe som minner meg på at jeg må svare på en melding jeg har glemt å svare på. Så før jeg glemmer både den ene meldingen og den andre meldingen så avslutter jeg her og sier god natt: God natt!


- Tone

Tredje August.


Tiden føltes knapp denne Julimåneden, såpass at jeg nesten ikke fikk rukket å ta turene hjem til Tegle. I grunnen liker jeg leiligheten min litt for godt, så de gangene tiden er å finne så vil jeg veldig ofte bare være her, fremfor å bli med mor og far hjem(enda så godt jeg liker Tegle). Men det er jo på sett og vis et godt tegn da. I kveld har jeg vært i leiligheten på Bryne, uten noe besøk- uten særlig til styr. Det har blitt ytterst lite alenetid den siste måneden, så denne kvelden nytes! Jeg har drukket kanne på kanne med kaffi i dag(og forsåvidt i går- og dagen før det- og dagen før det igjen). Jeg har hatt beklagelig elendig matflyt(om jeg kan kalle det det) også denne dagen, men jeg tok det igjen ved å lage kake i kveld. Og om jeg får skryte litt så vil jeg si at den ble av ytterste kvalitet! Jeg startet pikniken i hagen, sola var rød da- men nokså snart tok vinden tak og jeg måtte flytte meg inn. Frøken Smestad var ganske selskapssyk, så hun var glad til for vinden som kom å jagte meg inn. Timene i kveld har liksom gått med til mye av ingenting, og vips så er klokka blitt ett. Jeg skal legge meg, for det ville være for dumt å ikke klare målet jeg satte meg i går. Så god natt!



"Go natt min skatt"

"Kyss på foden, du er av dei beste på kloden"

"1
 2
 3
 Du e kj nr. 10, men nr.1"

"3
 2
 1
 En diger klem te deg min venn"

"Hehe, den va go'
Nå sov i ro"

(... Et aldri så lite utdrag fra godnattavslutningen jeg hadde med Ragnhild)

 

- Tone

Et mål om mere nattessøvn

Jeg har bestemt meg for å begynne å legge meg tidligere igjen. Enn om jeg ikke sovner med en gang(eller enn om jeg ikke sovner før etter flere timer) så skal jeg legge meg tidlig(ere). Det er et fint mål, tenker jeg. Egentlig har jeg flere mål også, men fordi det nå er natt og jeg har en tendens til å bli litt overivrig når det kommer til målsettinger på nattestid så lar jeg det bli med dette ene som jeg sier ut høyt. Jeg legger ingen bilder til, ganske enkelt fordi jeg bare har lyst til å få postet dette innlegget før jeg ombestemmer meg, eller før jeg får for meg at jeg skal skrive enda mer. Jeg må dessuten sove. Så god natt!


- Tone

Noen få triks jeg selv tar i bruk(i større eller mindre grad).

Er du en svamp? Trekker du til deg det gode du får? Eller lar du kanskje det som drar deg ned trekke inn?

Jeg har de to siste ukene kjent på sterke tilbakevendene depresjonsmønster. Jeg har ufrivillig latt det gjennomsyre det meste jeg har tatt meg til. Heldigvis har jeg ikke havnet der at jeg bli likegyldig og apatisk/tiltaksløs, for jovisst har jeg fylt dagene mine- til både det ene og det andre. Jeg har tatt i bruk mange triks for å styre unna at likegyldigheten får rom og depresjonen dermed drar med seg hele meg. Og siden jeg står så midt oppi det selv så tenker jeg at det ville være greit å dele noe av det jeg merker at hjelper!

1. Lag noe du kan se, kjenne, eller smake på.
Enten det måtte være noe mat, et egendesigna klesplagg, en tegning. Eller det kan være noe så enkelt som å skape nye omgivelser; ommøblere, henge opp bilder på veggene, tenne lys og skape stemninger. Poenget er i det hele tatt å skape noe.
- Noe som kan gi deg følelsen av at du er i stand til å få til noe, når du opplever alt annet som håpløst(som forresten henger helt sammen med punkt fire). -
2. Lag deg rutiner.
Rutiner som du kan klare å leve med til hverdags. Rutiner som har en god flyt, men som likevel er med på å utfordre deg litt.
3. Skriv dagsplaner eller en ukesplan.
Det går litt hånd i hånd med punktet ovenfor. Men en form for plan vil øke sjansen for å få gjort annet enn bare "ingenting". Det vil dessuten hjelpe til å få et bevisst forhold til hvordan du driver dagen din, heller enn å la den flyte ut til nettopp ingenting. Dagsplan/Ukesplan er forøvrig også med på å gi en mestringsfølelse når det først er gjennomført(noe som atter en gang leder videre til neste punkt).
4. Mestringsfølelse.
Gi deg selv mestringsfølelse ved å gjøre noe som du opplever som utfordrende. Strekk deg etter noe du ønsker å klare (men ikke strekk strikken så langt at den ryker og mestringsfølelsen erstattes med håpløshet og fortvilelse). Mestringsfølelsen kan du skape ved å i forkant sette deg mål, enten det måtte være å si til deg selv at du skal komme deg opp av sengen og lage deg en kopp kakao, eller om det måtte være å møte opp til jobbintervju.
5. Perspektiv og fokus.
Disse ordene ligger det mye i, men i løpet av periodene som innlagt så har jeg fått økt bevissthet rundt dette. Personlig synes jeg ikke det er mye hjelpsomt å tenke på at det er mange som har det verre enn meg(fordi jeg har det jo like ille fordiom..). Det som deriomot har hjulpet er å rette fokuset på det som er rundt meg som kan få meg til å kjenne på en form for tilfredsstillelse- Går jeg tur så retter jeg blikket mot sol og skyformasjoner, jeg åpner ørene for vinden som får bladene på trærne til å blafre, jeg plukker blomster og danner fine blomsterbuketter osv. Fokuset er rettet utrover. Perspektivet blir dermed også et litt annet. Jeg ser det jeg står i på en litt mer nyansert måte.
6. La dag være dag, og natt være natt
Å ha lukkede rullegardin hele dagen er med på å øke den allerede vonde følelsen du har over dagen. Likegyldigheten har en tendens til å bli mer slukende, og det mørke rommet gjør lett tankene enda mørkere enn de de i utgangspunktet er. I tiden som innlagt fikk vi terpa inn dette: En deprimert person tenker gjerne at søvn kan få vekk trøtthet, men det er snarere tvert der om. Sene kvelder og netter er heller ikke gunstig, da du gjerne er ekstra sensetiv og dermed også veldig lite motstandsdyktig for de negative tankene som måtte komme.
7. Dagdrøm.
Å dagdrømme har jeg selv fått erfare at fungerer for å bedre dagskvaliteten. Jeg drømmer om ferier, drømmer om folk jeg en dag skal møte, drømmer om at jeg hopper fra skydott til skydott(enda jeg vet det aldri kan bli en virkelighet), jeg drømmer om innredning av eget hus, jeg drømmer om å en dag få sitte i en kengurulomme(enda det ikke lar seg gjøre), jeg drømmer om mestringsfølelsen av å ha gjennomført noe jeg lenge har hatt som mål, jeg drømmer om pilgrimsreise og om fotooppdrag jeg skal påta meg en eller annen gang der fremme... Jeg drømmer, fordi det er en enkel vei mot å glede meg selv.
8. Spis
Mat er energi, og over tid vil det komme til å bli tilfredsstillelse og glede også.
9. Skaff deg en hobby. Ha en interesse.
Jeg har faktisk utrolig stor tro på dette punktet her. Flere av oss vet ikke en gang hvilke interesser eller hobbyer vi har. Kanskje sitter du på facebook eller streamer på film og serie? Kanskje er du med venner og familie? Men hvilke hobbyer har du, eller kanskje enda mer interessant; hvilke interesser har du? Ingen?! I så tilfelle anbefaler jeg deg å finne en hobby/lete deg frem til en interesse! Enten det måtte vær jakt, sjakk, snekring eller matlaging. Selv fant jeg veien til foto, slik først og fremst. Og det er ikke lett å si hvordan jeg skulle taklet ting i perioder uten å ha hatt kamera å søke tilflukt med(?)..
10. Balanse.
Det sier seg selv egentlig, men enda så selvsagt det er så må det sies igjen. Balanse hører med til det meste i livet, likevel er det noe vi må lære gjennom hele livet. Og innunder dette så hører også blansen mellom sosialt og ikke sosialt med. Finn tid til deg selv, men ikke legg deg i isolat. Bruk ord, men ikke glem å handle deretter. Hold deg i form, men ikke bryt deg selv helt ned. Smil og le, men ikke fortreng det andre du måtte kjenne på. osv.
11. Gi deg selv følelsen av å leve.
Dette kom til meg litt ekstra da jeg for en stund tilbake så en film. Poenget er at du hver dag(eller kanskje noe mer realistisk; hver uke) skal gjøre en ting som kan gi deg selv følelsen av å leve. Selv merker jeg den følelsen ved å gi meg selv et adrenalin; f.eks kan det være ved å sykle i full fart ned en laaang slak bakke. Eller det kan være å nakenbade/nattbade. Det kan være å skru musikken høyt og bare svinse rundt og rundt, mens jeg synger for full hals sammen med musikken. osv.

Kanskje har du andre metoder du tar i bruk for å ta kontroll over depresjonen?

Dette er i grunn bare noen av greiene jeg tar i bruk for å ikke bli dratt helt ned med depresjonen.

Jeg kan vel kalle dette "Del 1" (?) så får vi se om jeg siden skriver mer(?).



- Tone

Oppskrift på grove luftige boller

No har ho fått eit endeleg namn!

Navnet vert Frøken Smestad^^


(...)


Så til bolleoppskrifta...
- 8 boller -

7 dl grovt mjøl
2 dl sukrin (eller anna ynskja søtning)

1 pakke tørrgjær
(eg brukte berre 0,5 pakke gjær rektig nok)
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
0,5 ts kardemomme

2 egg
1,5 dl lunka vatn
1 dl olje

Bollene kan anbefalast å serveras med nyrørt jodbærsyltetøy/bringebærsyltetøy, brunost eller gulost- eller berre smør som kan smelte på. Men ettersom eg sjølv har brukt sukrin framfor vanleg sukker så er dei søte nok til å etast utan noko på og. Denne oppskrifta er berre improvisert, så enkelte justeringa kan nok gjerast. Eg sat bollene midt i ovnen, og hadde varmen på 150 grader, i rundtom 40 min.


- Tone

I kveld går det rolig for seg

I kveld tar vi det rolig.

Katten min begynner å nærme seg elleve uker. Jeg har enda ikke landet på navn. Men det står nå mellom:

(frøken) Smestad- fordi det kler henne
Safran- fordi det er dyrt krydde, og dermed kan relateres til at katten er dyrebar/spesiell
Myrull- fordi pelsen hennes likner myrull (sjekk selv på google)
Sarah eller Sarai
- fordi det betyr fin(dame), fyrstinne/prinsesse


...


- Tone

Fra det ene (familie)besøket til det andre (venne)besøket



Jeg puster fremdeles, hodet er enda over vann, og jeg fyller fremdeles hver en Julidag med mye greier. Nå har jeg nettopp vært noen dager i Telemark, hvor det forøvrig også skal sies å ha blitt feiring av fødsesdagen min. Jeg tok roadtrip med Ivar hele veien dit(og tilbake). I Telemark har vi tilbringt tiden med søsteren og faren til Ivar. Jeg ble tatt vel i mot, denne gangen også. Disse siste dagene har som du sikkert forstår gitt meg enda noen minnesrike glimt! Ellers, etter å ha kommet hjem igjen i kveld så har jeg fått tatt turen ned til butikken for å handle dopapir- der nede traff jeg forresten også søsteren til Ida som jeg ble stående å snakke med litt(koselig!). Så etter en god time gikk jeg med Ivar til toget- han skulle nemlig videre hjem til leiligheten i Kristiansand.

Det er rart, for etter et helt år uten å ha møtt Ivar så har vi i sommer plutselig møtt hverandre sånn tre eller fire ganger i løpet av rundtom en måned.

Etter at Ivar hadde reist ble jeg sittende å tenke, og svare på mange fødselsdagsmeldinger som jeg så først i dag. Dette året var det så mange som sendte meldinger både på mobil, på blogg, og på meldingsinboksen på Facebook- og jo, også flere også via vanlig post. Jeg ble helt overrasket- Tusen takk igjen alle sammen!

Jeg er trøtt nå. Jeg ser frem til å sove, lenge. Jeg tenker at det er på sin plass å ta en sovepille for å få sovet godt og sammenhengende. Det er lenge siden jeg har hatt sammenhengende netter- faktisk husker jeg ikke helt sist gang. Tid for å sove er det uansett, og jeg gleder meg til å være ferdig med å ha pusset tenner, tredd på pysjamasen, og har pakket meg godt inn i den kjølige sommersdynen, og lagt hodet dypt inn i den svære puten min!


- Tone

Hvorfor henger det så igjen enda??

Jeg kan ikke huske å ha sett skikkelig på dissen bildene tidligere. Det gjør meg trist. Å se det stusselige rommet fra akutten setter en vond følelse i meg. Jeg hatet det. Her felte jeg mange tårer. Jeg lo og smilte mye også, men det var først og fremst fordi jeg var rent nødt å ta i bruk galgehumoren for å overleve der inne, slik kjente jeg det. Kall meg dramatisk, men huff som jeg hatet det. Jeg forsto ikke før jeg ble innlagt hvor mye en innleggelse kunne koste av krefter. Kanskje forstår jeg det forresten enda ikke helt?

Jeg ville bare dø. De ville bare holde meg i live. Jeg ville bare forsvinne. Men jeg kunne ikke annet enn å forbli til stede- bak de lukkede dørene. Jeg føler jeg burde være over det nå. Det er et helt halvt år siden denne første innleggelsen tok sted jo. Men så kommer de stadige flashbackene og minner meg på selv de minste detaljer.

Jeg husker måltidene. Ikke det at jeg tok del i de, sånn egentlig. De satt maten fremfor meg. Jeg så på den, smilte og sa det så godt ut. Likevel, å spise gjorde jeg ikke. De vonde følelsene var for mange, for intense- for uhåndterlige. Jeg la pålegg på knekkebrød, og danderte det til å se passe fristende og fint ut- så gikk maten i søppelet. Jeg skammet meg. Ikke for å ikke spise, men for å kaste mat- og attpåtil mat som så (nesten litt fin)fargerik ut.

Jeg husker psykologen som bemerket min selvskadende handling. Jeg husker mitt veldige sinne som vokste da jeg igjen fikk avslag på å gå ut uten følge. All livslyst som var å finne må ha druknet der og da. Jeg husker også nettene jeg satt oppe å snakte med nattevaktene. Jeg husker komplement jeg fikk fra medpasienter og ansatte. Jeg husker hvordan jeg med tiden som gikk der inne savnet å fotografere. Jeg husker utmattelsen og rastløsheten som rev i meg på samme tid. Jeg husker så mye mer også- som dette drittværet, de mange meldingene/telefonene/skypesamtalene som jeg aldri fikk ork nok til å svare på, timesvis med lesing

...dagen jeg fant ut at jeg hadde oppreisbar seng

... forvirringen/uroen/fortvilelsen/rådvillheten

... vinduene som hadde barnesikring, dagen jeg fikk gå utenfor døra uten en ansatt tråkkende på helene mine, temperaturen på soverommet som alltid var altfor kald, de mange timene med gitarspilling, vennskapene som ble opprettet osvosv.


- Tone

Wow

Wow wow wow! Det er magisk å sitte ute i kveld. Ikke fordi det er stjerneklart, ei heller fordi temperaturen er så sommerslig- for jeg sitter her med ullsokker (fra deg M) og ullskjerf (som du Kristine har glemt her hos meg). Jeg er overbevist om at en hver person kunne klare å finne roen her som jeg sitter nå. Jeg kunne gått ned i kjelleren, men heller enn å gjøre det så klarte jeg å lage en atmosfære som fikk roen til å inntreffe først. Jeg har fylt minigrillen med mange kubbelys, de høye store flaskene mine med levende lys, den runde krukka med nok et kubbelys- og jeg har den rosa lyslenken hengende over meg. Og ellers trekker jeg mesteparten av varmen fra varmelampen som jeg nå har fått opp her ute.


Noe som oppleves som magisk er ikke lett å fange på bilder. Men jeg kan love dere at dette kan ansees som magisk. Jeg var forresten på kino i kveld, alene. Med hull i strømpebuksen oppdaget jeg. Nåvell, vi var ikke mer enn syv i salen(eller var det seks?), så det var ikke så mange som kunne fange opp det- Dessuten alle kjenner jo til den velkjente problematikken med strømpebukser som alltid kommer med rakninger når man skal tre i dem(?).

 Jeg gledet meg, og jeg følte meg på kanten til kulturell. Filmen var beklagelig ikke så bra. De hadde prøvd litt for hardt eller noe. Ikke se Ted 2, spesielt ikke om du vil unngå å ødelegge den helt greie opplevelsen av den første Tedfilmen. Neste kino blir for min del på Søndag, da vil jeg se disse Minionsfigurene(noen som har sett den?).

(...)

... Her må jeg si meg uenig. Jeg mener at det er andre veien rundt. Altså at det er godt å kunne ta vare på andre, men virkelig voksen er man først når man er i stand til å ta vare på seg selv.


- Tone

Litt hva gårsdagen bringte med seg!

Nå bobler inni meg. Plutselig meldte skrivelysten seg, noe som resulterer dette innlegget! I natt ble det ikke stort til søvn, faktisk ingenting- ene og alene fordi Veslemøy er en fryd å snakke med. Jeg som hadde en så vanskelig og sur gårsdag frem til vi møttes.. Det fine med dager er at de har evnen til å ha litt av både det ene og det andre- så etter å ha vært med Veslemøy noen timer var ting bedre- jeg fikk mot til meg og tok turen hjem(noe jeg er så glad for at jeg gjorde) til Tegle, der hvor Jostein, Eva(onkel og tante), Oscar og Anders(tvillingsøskenbarna min) var ankommet. Det var et år siden sist jeg hadde sett dem, da de bor i Canada disse dager. Plutselig var dagen på vei mot å bli enda noen hakk bedre. Kaffikos ute med plenen hos farmor- katten min var også med i godlaget, og hun(ja, det er en jente... sannsynligvis(?)) var også storfornøyd med å kunne løpe ute å klatre i trær mens vi skravla. Jeg er uten tvil veldig familiekjær av meg- og jeg er veldig heldig som har dere alle^^

 
 
 

Selv om jeg i starten av gårsdagen ville dure hode inn i soveputa mi, og pakke dynen over meg så fikk jeg erfare nok en gang at det kunne snu. Slike erfaringer er viktige å ta med seg. Jeg traff Veslemøy på kvelden også, etter flere timer på Tegle. Planen var aldri overnatting, men ettersom klokken ble halv åtte før vi fikk ordentlig tenkt oss om så ble det bare slik. Da vi sto opp reiste Veslemøy, og jeg kokte meg en kanne med kaffi.
...

- Tone

22.07.2015

Katten har sovnet i sengen min. Selv er jeg ikke trøtt i det hele tatt- Bare av tankene og følelsene- de er jeg på vei å kjenne meg veldig mettet av. Kanskje blir morgendagen bedre? Kanskje blir også nattessøvnen bedre enn den har vært på en god stund(sånn om jeg først bare sovner)?


(Klikk på bildet og du får høre på musikken som jeg ofte spiller når jeg synes ting er litt tungt)


- Tone

Tegle

Nå er det ryddig rundt meg, fugleburet er rent, katten ligger å sover, og jeg sitter på teppet på gulvet. Vi har vært hjemom på Tegle denne formiddagen/ettermiddagen- dvs. bare katten og meg. Jeg skulle nemlig hjem for å skrive ut noen bilder- som tenkt så gjort! Men i tillegg til dette fikk jeg tid med farmor, Tora(søskenbarn), Torill(tante), mor og far. Vi satt på terrassen å hadde kaffikos. Jeg har fått øvelseskjørt også! Og ellers er det verd å nevne at far har vært så snill å montert opp en varmelampe ute på terrassen min, så nå holder det kanskje med kun et pledd, fremfor alle fire..(?).



Så og si hele Juli måned har dagene mine vært fylt med både det ene og det andre. Og denne måneden har også leiligheten begynt å ta enda litt mer form. Og faktisk så blir dette mer og mer mitt hjem, ikke bare "et hjem jeg bo i", om dere henger med på den. Med tiden som går her så kommer også minnene- og derfra skapes hjemmet. Jeg har dessuten vært intiativrik og har hatt merkbart lenger lunte. Så selv om dårlige dager kommer så betyr ikke det at de bedre dagene/stundene/glimtene viskes ut, det må jeg huske på. Jeg har slitt en god del med tankene i dag også, men jeg har likevel sett verdien i denne dagen- mye grunnet timene jeg var hjemom på Tegle.

I kveld blir det film.
Smoothie eller Juice kanskje, eller kanskje noe helt annet?
I kveld vil jeg fortsette å terpe inn det jeg allerede egentlig tror jeg vet; Kroppens vekt kan ikke knyttes opp til min verdi- Ei heller din!


- Tone

Familiemedlem nummer fire

Jeg synes det er ekstra vondt når vonde dager kommer i kontrast til de gode, for da er det som om det vonde bare er ekstra vondt.

Det er fremdeles nytt for meg med en liten katt i hus. Det er gledelig å se den løpe rundt i full fart etter den lille ballen, det er noe trygt ved å ha katten i sengen om natten, det er herlig å merke at den fotfølg er meg med et blikk som sier at den ønsker min oppmerksomhet. Det er skjønt og godt når den maler- som bare Picasso kan- og gnurer seg inn i ansiktet mitt. Picasso har forresten vært et alternativ til navn, nettopp av den grunn at den maler nesten konstant. Men det er en jente(tror jeg), så da får jeg tenke videre...
Her på Bryne har det vært dårlig vær de siste dagene. Jeg har hatt mer høstfølelse en sommersstemning i meg disse dagene.

Store deler av denne dagen har vært dårlig- snarere veldig vanskelig. Jeg våknet etter mareritt, og videre utover morgenen følgte en dårlig følelse som jeg ikke visste hva kom av. Det ressulterte i et panisk forsøk på å prøve å løpe følelsen vekk på tredemølla. Etter det kjente jeg meg tappa. Men jeg kan smile av det at jeg fikk besøk av barndomsvenninnen min i kveld da. Vi satt på gulvet å malte sammen. Jo, så var vi ute på terrassen å kjente på det ikke-eksisterende sommerværet..

(...) Jeg liker at katten ser på meg som en mor(.. en forsørger, trygghet- og med de beste intensjoner for henne).



- Tone

Mye har skjedd i året 2015!

Det er rart! Jeg som føler det som om nyttårsaften var bare for noen uker siden...

Men det har gått lang tid siden det. Mye har også skjedd.

Blant annet har jeg jo fått en fugl til.


jeg har vært innlagt nok en gang, jeg har kjøpt leilighet, jeg har fått nye bekjentskap/venner, og så har jeg jammen meg også fått en liten kattunge.

Katten får bolstre seg slik den ønsker, mens fuglene får fly fritt som vanlig. Enn så lenge lever de sammen i beste velstand.

Men la meg hoppe litt tilbake til der jeg startet:

Dette året har liksom inneholdt så mye mer enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg hadde jo egentlig ikke sett for meg noe som helst for året, for jeg tenkte svart. Jeg har gjort det endel også utover dette året, men så er det også derfor jeg har hatt innleggelser og Isabel som fast støttespiller. Månedene frem til Juli har ærlig vært veldig tunge, men noe må jeg har gjort riktig, ellers hadde jeg ikke vært her. Jeg har funnet strategier som fungerer for meg for å få hverdagene til å gå videre med meg til stede. Akkurat hva dette er vet jeg ikke helt, men jeg tenker at det deriblant kan komme av at jeg kommer meg ut, jeg er kreativ, jeg bruker musikk, jeg har dyr, jeg bruker ord, og jeg utfordrer meg. Ellers mener jeg å tro at reising og filmtitting kan ha hjulpet. Hverdagsoppmuntringer har også spilt inn som positiv faktor. Jeg kjøper blomster til meg selv når helgen kommer, jeg kjøper innimellom blad(/magasin), jeg vasker gulvet med grønnsåpe eller annen god såpelukt, jeg henger opp bilder som jeg har bestilt, jeg hører på radio, jeg bruker god tid med kaffikoppen på morningen, jeg synger sanger fra salmeboka om kvelden, jeg tenner lys når jeg sitter på do, jeg lakker neglene eller tar på ansiktsmaske osv. Jeg hjelper meg selv til å holde meg gående rett og slett. Det krever mye av meg, men så har jeg så stor glede av at Juli kom å tok meg med inn i noe som likner livet i litt større grad. Fremdeles er mat vanskelig, angsten tar meg brått og jeg føler at det er lite som skal til for å gjør at jeg heller tilbake til den dype grøftekanten. Likevel.. ja likevel, jeg har det fint denne Julie måneden. Slik først og fremst. Det kan komme til å rase plutselig, men jeg har ikke tenkt å "sidda på raoå" å vente på det. Uaktuelt. Jeg må smi mens jernet er varmt! Men når det er sagt så skal jeg vel innrømme at sensommeren har det med å bli litt tappende, i høyeste grad fordi det forventes å starte på med studie, jobb, eller noe som samfunnet kan anse som nyttig.. eller i alle fall fornuftig. Jeg er ikke redd for å si det som det er, altså at jeg verken har søkt på skole eller jobb, men det er likevel slitsomt å gang på gang måtte ta den samtalen. Så til alle sammen; la hver enkelt få tenke for seg, og støtt opp under det som personen selv kjenner driv for. For med egendriv kommer man lengst, det tilsier i alle fall min erfaring! Personlig jobber jeg fremdeles med meg selv og anser det som høyeste prioritet. Jeg jobber med meg selv og mot meg selv, og det går derfor også sent- Men det er å forvente, annet ville vært et mirakel. Prosesser er bestående av to ting tenker jeg; tid/tålmodighet og laburinttrasking/aktiv jobbing. Jeg bruker meg selv som motivasjon, jeg bruker venner som motivasjon, og familie, og støtteapperat. Vi har alle ulike motiverende faktorer å bidra med, så jeg forsøker å gripe tak i alt som jeg rekker(som jeg per hver dag kjenner meg mottagelig for). I kveld for eksempel så satt jeg å snakte med M (i ikke mindre enn fem timer)! Jo så var det kvelden i går da: vi hadde kreativkveld, Kari Ann og jeg. Og med slike kvelder følger selvsagt også dansing uten særlig til elegans(eller stil i det hele tatt), samt med synging(/gauling), og snakk. Klokka var vel noe sånt som fire da det gikk opp for oss at tiden hadde gått. Det ble overnatting- ikke helt planlagt, men ei heller helt uplanlagt- som regel pleier det å være slik(altså at vi gir oss selv muligheten til å kunne overnatte om ønskelig- en pjamas stappa i sekken, en bamse og en tannkost- så ser vi hvor tiden fører oss hen, enten det måtte være hjem til seg selv eller overnatting- Men ja, nå sporer jeg helt av fra dette med motivatorer som jeg jo egentlig snakker om..). Det finnes mange steder å dra motivasjon fra, men det blir for enkelt å tenke at motivasjonen alltid kjennes på kroppen- likevel skal det stå som en påminning at det er viktig å tross det fortsette å søke etter motivatorer, tenker jeg.

Jeg begynner å se ting i rommet nå, det må være et tegn på at øynene(og sikker også kroppen) trenger hvile. Sov godt!


- Tone

Les mer i arkivet » September 2015 » August 2015 » Juli 2015
Tone

Tone

Forever 21, Jæren

Jeg vet hva som skal til, men jeg skjønner bare ikke hvordan det skal la seg gjøre...

Arkiv

Bloggen skrives av ©Tone Tegle og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Takk! hits